Norske sølvstempler

Finhetsstempler (lødighet)

Siden 1314 har vi hatt stemplingsbestemmelser vedr. stempling av sølv idet kong Håkon V utstedte en forordning som sa at sølvets lødighet skulle tilsvare en engelsk penning (950/1000).

Først i 1491 får vi vite at lødigheten (finheten) skal være 14 lodd (875/1000), men ikke som påbudt stempel. Rent sølv var således 16 lodd.

I 1608 bestemte Christian IV at lødigheten skulle være 13 1/2 lodd (843/1000) og på 1800-tallet ble det tillat å stemple 13 ¼.

Gull har ifra gammel tid vært målt i karat, og rent gull var 24 karat. Det ble på 1600-tallet brukt "purt gull" som inneholdt 23 1/2 karat og dukatgull som holdt 23 karat.(958/1000).

Kronegull holdt 21 karat (875/1000).

Med innføring av desimalsystemet fikk vi i 1892 en stemplingslov som tilsa minst 830/1000 sølv og 585/1000 gull (14 karat).

På eldre arbeider ser vi sjelden at lødigheten er stemplet. Først på 1800-tallet blir dette vanlig.

Bystempler

Bestemmelse om stempling av et bymerke er fra 1491. Det ble bestemt at sølvet skulle merkes med "et nytt syndelig stadstegn med krone på". Stort sett var dette byens initial.

Bystemplet ble ikke brukt konsekvent og utseende på bystemplene kunne variere.

Fra midten av 1700-årene endret Bergens bystempel seg til å vise byporten med 7 kuler. Tidligere hadde det vært en B i et skjold og krone over.

Oslo brukte en O eller C med krone over og ofte et årstall inne i. På slutten av 1700-tallet ble det alminnelig å bruke byvåpenet.

I Trondheim brukte man fra 1700-tallet Trondheimsrosen i forskjellige varianter.

Arendal

Bergen

Brevik

Drammen

Fredrikstad

Gjøvik

Halden

Haugesund

Holmestrand

Horten

Kragerø

Kristiansand

Larvik

Molde

Moss

Oslo (Christiania/

Kristiania)

Sandefjord

Skien

Stavanger

Tromsø

Trondheim

Tvedestrand

Tønsberg

Ålesund

Guardeinstempler

Guardeinen var det offentliges kontrollorgan som skulle påse at

sølv eller gullgehalten holdt den lovbestemte finhet. Ofte var det laugets oldermann eller en av de eldre betrodde mestere som var guardein. Guardeinstempler kjenner vi fra 1700-årene.

Det er nedenfor ført opp guardeiner fra den gamle laugstiden fordi disse ofte stemplet sølv- og gullsmedarbeidene med sine egne stempler.

BERGEN GULLSMEDLAUG

stiftet 1568 (lauget fikk sin første guardein i 1740)

Magnus Bessel

Jens Kahrs

Jens og Dithmar Kahrs

Dithmar Kahrs

Mathias Pettersen

Magnus Adolph Tank

Mathias Pettersen

Peter Micharl Blytt

Christen Hoff

1740 - 1744

1744 - 1765

1765 - 1781

1781 - 1788

1788 - 1788

1788 - 1790

1790 - 1812

1812 - 1821

1821 - 1860

OSLO GULLSMEDLAUG

stiftet 1604 (lauget fikk sin første guardein i 1719)

Jacob Nielsen

Jacob A. Møller

Marcus Møller

Morten Schultz

Thomas Frogner

Peter Petersen

Ernst Michael Rømer

Christen Bentzen

Harald Becker

H. Clausen

1719 - 1741

1745 - (1781)

     - 1775

1775 - 1781

1781 - 1782

1782 - 1799

1799 - 1817

1817 - 1819

1819 - 1823

1823 - 1846

TRONDHJEM GULLSMEDLAUG

stiftet 1687 (lauget fikk sin første guardein i 1742)

Johan Peter Rust

Knud S. Møller

1742 - 1793

1842 - 1863

(senere laugets oldermenn)

KRISTIANSAND GULLSMEDLAUG

stiftet 1785

Torje Landaas d.e.

Marcus Marcussen Eeg

Torje Landaas d.y.

1786 -1793-

1822 -

1837 -

Månedsstempler

Steinbukken

Vannmannen

Fiskene

Væren

Tyren

Tvillingene

Krepsen

Løven

Jomfruen

Vekten

Skorpionen

Skytten

21/12 - 21/1

21/1 - 18/2

18/2 - 20/3

20/3 - 20/4

20/4 - 22/5

22/5 - 21/6

21/6 - 22/7

22/7 - 21/8

21/8 - 23/9

23/9 - 22/10

22/10 - 22/11

22/11 - 21/12

Fellesstempler på 1900-tallet 

Fabrikantgruppen innen Gull- og Sølvvareleverandørenes Forening registrerte dette merket i 1929 for norskproduserte gull- og sølvvarer.

Norges Gullsmedforbund fastsatte i 1931 regler for "gullsmedplett" og innførte et loddstempel som kvalitetsmerke.

Undermaterialet skulle være hvittmetall og forsølvingen minst 60 gram.

Dette kvalitetmerke for sølvkorpus ble innført i 1947 av norske  leverandører tilsluttet Norges Gullsmedforbund og skulle fortelle litt om varens tykkelse i sølvet. Merket kom aldri i særlig bruk.

VH © 2017 • Per Bredo Østby