Norske sølvstempler
Finhetsstempler (lødighet)
Siden 1314 har vi hatt stemplingsbestemmelser vedr. stempling av sølv idet kong Håkon V utstedte en forordning som sa at sølvets lødighet skulle tilsvare en engelsk penning (950/1000).
Først i 1491 får vi vite at lødigheten (finheten) skal være 14 lodd (875/1000), men ikke som påbudt stempel. Rent sølv var således 16 lodd.
I 1608 bestemte Christian IV at lødigheten skulle være 13 1/2 lodd (843/1000) og på 1800-tallet ble det tillat å stemple 13 ¼.
Gull har ifra gammel tid vært målt i karat, og rent gull var 24 karat. Det ble på 1600-tallet brukt "purt gull" som inneholdt 23 1/2 karat og dukatgull som holdt 23 karat.(958/1000).
Kronegull holdt 21 karat (875/1000).
Med innføring av desimalsystemet fikk vi i 1892 en stemplingslov som tilsa minst 830/1000 sølv og 585/1000 gull (14 karat).
På eldre arbeider ser vi sjelden at lødigheten er stemplet. Først på 1800-tallet blir dette vanlig.
Bystempler
Bestemmelse om stempling av et bymerke er fra 1491. Det ble bestemt at sølvet skulle merkes med "et nytt syndelig stadstegn med krone på". Stort sett var dette byens initial.
Bystemplet ble ikke brukt konsekvent og utseende på bystemplene kunne variere.
Fra midten av 1700-årene endret Bergens bystempel seg til å vise byporten med 7 kuler. Tidligere hadde det vært en B i et skjold og krone over.
Oslo brukte en O eller C med krone over og ofte et årstall inne i. På slutten av 1700-tallet ble det alminnelig å bruke byvåpenet.
I Trondheim brukte man fra 1700-tallet Trondheimsrosen i forskjellige varianter.
Arendal
Bergen
Brevik
Drammen
Fredrikstad
Gjøvik
Halden
Haugesund
Holmestrand
Horten
Kragerø
Kristiansand
Larvik
Molde
Moss
Oslo (Christiania/
Kristiania)
Sandefjord
Skien
Stavanger
Tromsø
Trondheim
Tvedestrand
Tønsberg
Ålesund
Guardeinstempler
Guardeinen var det offentliges kontrollorgan som skulle påse at
sølv eller gullgehalten holdt den lovbestemte finhet. Ofte var det laugets oldermann eller en av de eldre betrodde mestere som var guardein. Guardeinstempler kjenner vi fra 1700-årene.
Det er nedenfor ført opp guardeiner fra den gamle laugstiden fordi disse ofte stemplet sølv- og gullsmedarbeidene med sine egne stempler.
BERGEN GULLSMEDLAUG
stiftet 1568 (lauget fikk sin første guardein i 1740)
Magnus Bessel
Jens Kahrs
Jens og Dithmar Kahrs
Dithmar Kahrs
Mathias Pettersen
Magnus Adolph Tank
Mathias Pettersen
Peter Micharl Blytt
Christen Hoff
1740 - 1744
1744 - 1765
1765 - 1781
1781 - 1788
1788 - 1788
1788 - 1790
1790 - 1812
1812 - 1821
1821 - 1860
OSLO GULLSMEDLAUG
stiftet 1604 (lauget fikk sin første guardein i 1719)
Jacob Nielsen
Jacob A. Møller
Marcus Møller
Morten Schultz
Thomas Frogner
Peter Petersen
Ernst Michael Rømer
Christen Bentzen
Harald Becker
H. Clausen
1719 - 1741
1745 - (1781)
- 1775
1775 - 1781
1781 - 1782
1782 - 1799
1799 - 1817
1817 - 1819
1819 - 1823
1823 - 1846
TRONDHJEM GULLSMEDLAUG
stiftet 1687 (lauget fikk sin første guardein i 1742)
Johan Peter Rust
Knud S. Møller
1742 - 1793
1842 - 1863
(senere laugets oldermenn)
KRISTIANSAND GULLSMEDLAUG
stiftet 1785
Torje Landaas d.e.
Marcus Marcussen Eeg
Torje Landaas d.y.
1786 -1793-
1822 -
1837 -
Månedsstempler
Steinbukken
Vannmannen
Fiskene
Væren
Tyren
Tvillingene
Krepsen
Løven
Jomfruen
Vekten
Skorpionen
Skytten
21/12 - 21/1
21/1 - 18/2
18/2 - 20/3
20/3 - 20/4
20/4 - 22/5
22/5 - 21/6
21/6 - 22/7
22/7 - 21/8
21/8 - 23/9
23/9 - 22/10
22/10 - 22/11
22/11 - 21/12
Fellesstempler på 1900-tallet
Fabrikantgruppen innen Gull- og Sølvvareleverandørenes Forening registrerte dette merket i 1929 for norskproduserte gull- og sølvvarer.
Undermaterialet skulle være hvittmetall og forsølvingen minst 60 gram.
Norges Gullsmedforbund fastsatte i 1931 regler for "gullsmedplett" og innførte et loddstempel som kvalitetsmerke.
Dette kvalitetmerke for sølvkorpus ble innført i 1947 av norske leverandører tilsluttet Norges Gullsmedforbund og skulle fortelle litt om varens tykkelse i sølvet. Merket kom aldri i særlig bruk.
I 1911 kom lov om vern av mønster.
Mønsterbeskyttelse. Merket NM med et
registreringsnr ble innført.