www.solvstempler.no                                                                                                                                               English | Norsk

 

 

Marius Hammer                                                               Tilbake

 

 

f. 1847    d. 1927                                            stempel:

 

 

 

 

Marius Hammer var sønn av gullsmedmester Lauritz Johan Hammer (1812-1874) som drev sitt verksted i Bergen.

Marius Hammer gikk i lære hos sin far og studerte videre i Hamburg og Berlin.
Han løste sitt borgerskap som gullsmed i 1871 og overtok sin fars verksted og utviklet det videre under eget navn.

Han spesialiserte seg i filigran og emalje med en betydelig produksjon, særlig rettet mot turistmarkedet. Han hadde også en stor produksjon av korpusarbeider av høy kunsterisk kvalitet.

Firmaet ble aksjeselskap i 1915 med sønnen Torolf som leder, men sønnen dør allerede i 1920.
En annen sønn Max blir leder, men dør i 1927.
Marius Hammer dør også i 1927.
Da hadde firmaet møtt store økonomiske vanskeligheter og firmaet går konkurs i 1930.

 

 

                                      

   

 

 

 

Marius Hammer was the son of master goldsmith Lauritz Johan Hammer  (1812-1874), who had a workshop in Bergen.

Marius Hammer was apprenticed to his father, but undertook further studies in Hamburg and Berlin.
He was officially licensed as a goldsmith in 1871 at which time he took over his father's workshop and went on to further develop under his own name.

Hammer specialized in filigree and enamelling and produced substantial amounts, targeting in particular the tourist market. He also prodused a large volume of silver holloware of superior artistic merit.

 

The company was incorporated in 1915 with Hammer's , son Torolf at the helm but Torolf died soon after in 1920.
Hammer's other son, Max, subsequently took over, but he too died in 1927, as did Marius Hammer hilself.
The company ran into serious economic difficulty and the company went bankrupt in 1930.

 

 

                                                   

   

 

 

 

VH © 2014 • Per Bredo Østby