Norsk emalje

Emalje har vært brukt i pyntegjenstander og smykker i uminnelige tider.

Emalje som råstoff er en glassmasse som hovedsaklig består av sand, pottaske eller soda og blyoksyd.

Emaljearbeider kjenner vi fra tidlig Egypt fra 2000 år før Kristus.

Neste periode ble i Bysants fra 6.århundre hvor cloisonne-teknikken ble utviklet.

I middelalderen var det store sentrum for emaljearneider i Limoges i Frankrike.

Først på midten av 1800-tallet var emaljen på moten igjen, først og fremst i England. Utover på 1800-tallet førte Norge ann i utviklingen av emaljeteknikker.

I Norge kjenner vi smykker i gull med transparent emalje fra 1700 årene og Jacob Tostrups verksted laget en rekke emaljearbeider i 1840- og 50 årene.

Men den store renessansen for norsk emaljekunst kom i 1880-årene.

Det skjedde først hos J.Tostrup. Senere kom David Andersen med.

På verdensutstillingene i Paris 1889 og Chicago 1893 gjorde disse firmaene sine gjennombrudd med emalje.