www.solvstempler.no                                                                                                                                               English | Norsk

 

 

Norske sølvstempler

 

Finhetsstempler (lødighet)

Siden 1314 har vi hatt stemplingsbestemmelser vedr. stempling av sølv idet kong Håkon V utstedte en forordning som sa at sølvets lødighet skulle tilsvare en engelsk penning (950/1000).

Først i 1491 får vi vite at lødigheten (finheten) skal være 14 lodd (875/1000), men ikke som påbudt stempel. Rent sølv var således 16 lodd.

I 1608 bestemte Christian IV at lødigheten skulle være 13 1/2 lodd (843/1000) og på 1800-tallet ble det tillat å stemple 13 ¼.

Gull har ifra gammel tid vært målt i karat, og rent gull var 24 karat. Det ble på 1600-tallet brukt "purt gull" som inneholdt 23 1/2 karat og dukatgull som holdt 23 karat.(958/1000).

Kronegull holdt 21 karat (875/1000).

Med innføring av desimalsystemet fikk vi i 1892 en stemplingslov som tilsa minst 830/1000 sølv og 585/1000 gull (14 karat).

På eldre arbeider ser vi sjelden at lødigheten er stemplet. Først på 1800-tallet blir dette vanlig

 

 

Bystempler

Bestemmelse om stempling av et bymerke er fra 1491. Det ble bestemt at sølvet skulle merkes med "et nytt syndelig stadstegn med krone på". Stort sett var dette byens initial.

Bystemplet ble ikke brukt konsekvent og utseende på bystemplene kunne variere.

Fra midten av 1700-årene endret Bergens bystempel seg til å vise byporten med 7 kuler. Tidligere hadde det vært en B i et skjold og krone over.

Oslo brukte en O eller C med krone over og ofte et årstall inne i. På slutten av 1700-tallet ble det alminnelig å bruke byvåpenet.

I Trondheim brukte man fra 1700-tallet Trondheimsrosen i forskjellige varianter.

Arendal

Bergen

Brevik

Drammen

Fredrikstad

Gjøvik

Halden

Haugesund

Holmestrand

Horten

Kragerø

Kristiansand

Larvik

Molde

Moss

Oslo (Christiania/

Kristiania)

Sandefjord

Skien

Stavanger

Tromsø

Trondheim

Tvedestrand

Tønsberg

Ålesund

 

 

Guardeinstempler

Guardeinen var det offentliges kontrollorgan som skulle påse at sølv eller gullgehalten holdt den lovbestemte finhet. Ofte var det laugets oldermann eller en av de eldre betrodde mestere som var guardein. Guardeinstempler kjenner vi fra 1700-årene.

Det er nedenfor ført opp guardeiner fra den gamle laugstiden fordi disse ofte stemplet sølv- og gullsmedarbeidene med sine egne stempler.

 

 

BERGEN GULLSMEDLAUG

stiftet 1568 (lauget fikk sin første guardein i 1740)

 

Magnus Bessel

1740 - 1744

Jens Kahrs

1744 - 1765

Jens og Dithmar Kahrs

1765 - 1781

Dithmar Kahrs

1781 - 1788

Mathias Pettersen

1788 - 1788

 

 

 

Magnus Adolph Tank

1788 - 1790

Mathias Pettersen

1790 - 1812

Peter Micharl Blytt

1812 - 1821

Christen Hoff

1821 - 1860

 

 

 

OSLO GULLSMEDLAUG

stiftet 1604 (lauget fikk sin første guardein i 1719)

 

Jacob Nielsen

1719 - 1741

Jacob A. Møller

1745 - (1781)

 

 

 

 

Marcus Møller

     - 1775

Morten Schultz

1775 - 1781

 

 

 

 

 

 

Thomas Frogner

1781 - 1782

Peter Petersen

1782 - 1799

Ernst Michael Rømer

1799 - 1817

Christen Bentzen

1817 - 1819

Harald Becker

1819 - 1823

H. Clausen

1823 - 1846

 

 

 

TRONDHJEM GULLSMEDLAUG

stiftet 1687 (lauget fikk sin første guardein i 1742)

 

Johan Peter Rust

1742 - 1793

 

 

 

 

Knud S. Møller

1842 - 1863

 

 

 

 

(senere laugets oldermenn)

 

 

 

KRISTIANSAND GULLSMEDLAUG

stiftet 1785

 

Torje Landaas d.e.

1786 -1793-

Marcus Marcussen Eeg

1822 -

Torje Landaas d.y.

1837 -

 

 

Månedsstempler

 

Steinbukken

21/12 - 21/1

Vannmannen

21/1 - 18/2

Fiskene

18/2 - 20/3

Væren

20/3 - 20/4

Tyren

20/4 - 22/5

Tvillingene

22/5 - 21/6

Krepsen

21/6 - 22/7

Løven

22/7 - 21/8

Jomfruen

21/8 - 23/9

Vekten

23/9 - 22/10

Skorpionen

22/10 - 22/11

Skytten

22/11 - 21/12

 

 

 Fellesstempler på 1900-tallet 

 

 

 

Fabrikantgruppen innen Gull- og Sølvvareleverandørenes Forening registrerte dette merket i 1929 for norskproduserte gull- og sølvvarer.

 


 

                                      

Norges Gullsmedforbund fastsatte i 1931 regler for "gullsmedplett" og innførte et loddstempel som kvalitetsmerke.
Undermaterialet skulle være hvittmetall og forsølvingen minst 60 gram.

 

 

 

Dette kvalitetmerke for sølvkorpus ble innført i 1947 av norske  leverandører tilsluttet Norges Gullsmedforbund og skulle fortelle litt om varens tykkelse i sølvet. Merket kom aldri i særlig bruk.

 

 

 

 

 

 

 

Finhetsstempler

 

Bystempler

 

Guardeinstempler

 

Bergen Gullsmedlaug

 

Oslo Gullsmedlaug

 

Trondhjem Gullsmedlaug

 

Kristiansand Gullsmedlaug

 

Månedsstempler

 

Fellesstempler for 1900-tallet

 

 

 

 

 

 

VH © 2014 • Per Bredo Østby